Søndag - nok en rolig dag

Jeg må vel til med en oppdatering fra denne dagen også, selv om intet nytt er godt nytt - og det er det i dette tilfellet. Dagen i dag har vært ganske lik den i går. Sport på tv og suppe til alle måltider! Treningen tar jeg i morgen sier pappa, det er da tross alt helg. :)

Formen er etter forholdene bra, han har ikke hatt feber over 38,0, i dag har den ligget på 37,5 - 37,7. Kanskje er det antibiotikaen som virker? Det er isåfall bra at de har truffet på første forsøk, på StOlavs ble det mange kurer før de fant en som virket. Slimhinnene i halsen er litt såre, så derfor får han ikke ned noe annet enn suppe og yoghurt. Ikke har han lyst på annen mat heller. Men det er da positivt at han orker å spise litt i tillegg til den intravenøse næringen han får.

Han er med på et forsøk med en ny antibiotikakur, det eneste minuset med den foreløpig er at han ikke kan ta paracet/ibux mot hodepinen han har på kveldene, for de kan forstyrre feberbildet.
I dag har han også fått en liten dose cellegift. Sist fikk han det på dag 3, i dag er det dag 11 etter transplantasjonen. Forhåpentligvis har han kommet halvveis i isolatperioden. Nå får vi håpe at medisinen mot Clostridiumbakterien også virker, for han får ikke komme ut av isolatet før han er frisk fra den. Han skal ta nye prøver for å sjekke ståa ganske snart håper vi.

Denne lappen er en av to lapper som møter meg når jeg er på besøk. Det er på grunn av Clostridiumbakterien. Den vil vi ha bort!



Jeg har lest litt på andre blogger skrevet av benmargstransplanterte, og jeg kan ikke si annet enn at pappa har klart seg veldig bra i isolatperioden i forhold til mange andre! Nå er jo ikke perioden over enda, men jeg synes det er utrolig at han er så oppegående som han er. Han er en sterk mann. :D

Desverre fikk vi noen dårlige nyheter i går. Ei 19 år gammel jente som pappa møtte på hematologisk avdeling på StOlavs har desverre tapt kampen mot kreften. Hun ble benmargstransplantert i sommer, men fikk tilbakefall i høst og hadde dermet ingen gode sjanser til å overleve. Det er utrolig sjelden at slike tilbakefall skjer, og det er så utrolig urettferdig at det skulle skje med henne....
Jeg tenker på foreldrene og familien hennes.

I morgen reiser jeg hjem til mann og barn, som utrolig nok har klart seg fint uten meg. Jeg håper at resten av uka fortsetter like bra som denne uka har vært, og at pappa kan han komme ut av isolatet i løpet av neste helg!

Wenche har lagt inn en teller for å se hvor mange treff det er på denne siden. Det ser ut til at mange følger oss (selv om vi er innom og titter noen ganger også da), og det er artig å se! Det hjelper å få støtte fra familier og venner i en tid som denne!