Pasienthotellet!

Litt lenge mellom oppdateringene her nå, men jeg har vært i Sandefjord på Bioforskkonferansen i tre dager, så det har vært litt travelt. Da jeg skulle hjem fra Sandefjord så dro jeg innom Oslo og besøkte pappa på Pasienthotellet, hvor han ble overført til i går.

Formen er stigende! Men han merker selvsagt at mye av kreftene er borte, på grunn av alt det han har vært igjennom. Bare det å gå på egne bein til pasienthotellet, ble en prøvelse. Føttene ville ikke helt samarbeide, og han ble fort sliten. Ikke hjelper det at han må ha munnbind på når han beveger seg rundt på sykehuset og hotellet heller. Bare på rommet kan han ta det av. Det er ubehaglig å ha det på, og det gjør det vanskeligere å puste, men det er bare noe han må venne seg til, for dette må han bruke i to-tre måneder når han er blandt folk. På hotellet får han litt særbehandling, blandt annet i matsalen. Der er det et eget bord som det står et skilt med "reservert" på, som bare han skal sitte. Dette fordi han naturlig nok må ta av seg munnbindet når han spiser, og han skal da ikke sitte sammen med andre folk som kan smitte han med noe. Han får heller ikke forsyne seg selv av buffeten, alt må legges opp på tallerken av kokken, han må bare gi beskjed hva han vil ha. Restriksjoner på mat er det forsatt, salat, krydder, frukt og grønnsaker etc er forbudt, og maten må være godt stekt eller kokt (ingen bløtkokte egg f.eks).



Rommet er greit nok, og han har også tilgang til internett der. Det eneste han savnet da jeg var der i går var en radio - så jeg viste han hvordan man hører på radio på PC`n - og det hjalp litt. Da får han jo hørt Trøndelagsnyheter også ;-). Traktorbladene glemte jeg desverre, det var veldig dumt! Men jeg håper kanskje Odd og May kan fikse det til ham, de skal komme på besøk i helgen.

Før han ble flyttet over så måtte han handle MASSE medisiner på apoteket, han viste meg en svær pose med tabletter. De skal tas flere ganger om dagen, og så skal han daglig over til sykehuset for blodprøver etc. Tror han kommer til å savne å være på sykehuset også, for han har blitt godt kjent med sykepleierne (og legene) der. De kranglet visstnok om å være den som hadde vakten inn til pappa... Hehe, kan tenke meg at han har vært en grei pasient, med både godt humør og lite kompliserte sykdomsutbrudd. Avisene kommer fortsatt til avdelingen, så da har han en unnskyldning til å gå oppom og ta av en prat hver dag (blodprøver etc blir tatt på poliklinisk).

Framover nå er det viktig å trene, for å komme i bedre form. Daglige gåturer inne på sykehuset er planen, samt å høre om det er mulig å bruke treningsrom for å evt bruke vekter. Han drømmer allerede om skiløypene på Selbuskogen :-).
Ellers så er det viktig å spise, samt drikke nok Matlysten er forsåvidt på vei tilbake, selv om han ikke har lyst på så mye mat enda.

Hvis alt fortsetter å gå bra, så kan han kanskje være hjemme innen 14 dager, men ingen vil snakke om noen dato for hjemreise enda. Mye kan fotsatt skje, og det er derfor veldig greit å ha St.Olavs så nære når han kommer hjem.

Hvis noen er i nærheten av Oslo, så vet jeg at pappa setter pris på om noen vil komme på besøk, ikke nødvendigvis så lenge, men en tur innom for å prate litt.

Han kjenner en annen trønder som bor der, og som han kan prate litt med heldigvis. Da jeg forlot dem i går kveld så satt de sofaen med hver sin øl! Pappa har selvsagt klarert det med legen, det var ikke noe i veien for at han kunne kose seg med en øl, selv om han går på mye medisiner. Kona til denne trønderen går gjennom det samme som pappa, og ble transplantert en uke etterpå. Hun har desverre litt flere små komplikasjoner pga av cellegiften, og er derfor sengeliggende hele tiden enda. Håper hun blir bedre snart!

I helga kommer som sagt Odd og May på besøk, det tror jeg pappa ser fram til.
God helg til alle som leser! :-)